Søk i ordlista

Ordliste for slektsgranskere

adel	samfunssklasse med egne juridiske privilegier, gikk i arv
adelig	tilhørende adelen, se adel
adoptant	adoptivforelder
adoptivbarn	barn man har foreldreretten til uten at man er biologisk forelder
adoptivdatter	se adoptivbarn
adoptivfar	se adoptivforeldre
adoptivforeldre	foreldre som får foreldreretten over et barn de ikke er biologiske foreldre til
adoptivmor	se adoptivforeldre
adoptivsønn	se adoptivbarn
advent	fra lat. "Adventus Redemptoris", Herrens ankomst. I den vestlige kirken er dette perioden med de fire siste søndagene før Juledag.
Adventus Domini (I-IV)	søndag 1-4 i advent (lat.)
Adventus Redemptoris	se advent
agnat	ane man nedstammer fra gjennom ett eller flere ledd menn. se også sverdsiden
Allehelgensdag	se Omnium Sanctorum
altergangsgjest	se kommunikant
amme	en kvinne som ammer andre kvinners barn
amtmann	betegnelse brukt inntil 1919 for statens representant i et fylke. også kalt sysselmann. i dag kalt fylkesmann
ane	slektning i direkte oppadstigende linje
anekdote	en historie som gjerne er muntlig overbrakt
anetavle	en stamtavle som viser en persons aner
Anno	år (lat.)
Annunciationis Mariæ	se Maria Budskapsdag
Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis	se Maria Budskapsdag
anstupinger	barn som ikke er i slekt, men som er ført sammen i familie ved foreldrenes ekteskap
Ante meridianum	formiddag
Arkivverket	består av Riksarkivet og åtte statsarkiv (Oslo, Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø). Arkivverkets institusjoner oppbevarer arkiver fra all statlig administrasjon og arbeider også for å få tatt vare på arkiver fra privat virksomhet.
arvegjeld	påbud om å overta avdødes gjeld. kunne ikke overstige den totale arveinntekten
arving	den som arver, overtar gods etter en persons død, som oftest barna
ascendent	ane
Ascensionis Domini	Kristi Himmelfartsdag (lat.)
askeonsdag	kristen helligdag som markerer starten på fasten, 46 dager før påskedag
avgangsregistrering	liste i kirkebok over utflyttede personer
avkom	se barn

barn	person som er unnfanget av to personer (foreldre).
barnebarn	barn av barn
barnedåp	dåp av barn hvor barnet tas opp i trossamfunnet og får erklært sitt navn
barnefar	se biologisk far
begravelse	seremoni hvor en død person legges i jorden, gjerne i en kiste
Berggang	se Maria Budskapsdag
beslektet	å være i slekt. se slektskap
bestefar	en forelders far
bestefarbror	bestefars bror
bestefarsøster	bestefars søster
besteforeldre	en forelders foreldre
bestemor	en forelders mor
biologisk far	mannen som har bidratt med genetisk materiale til en person.
biologisk mor	kvinnen som har bidratt med genetisk materiale til en person. Har som oftest også gått svanger med personen.
bispedømme	et kirkelig geografisk og administrativt område under ledelse av en biskop. tidligere kalt stift
blodgang	sykdommen dysenteri
blodstyrtning	brukes om kraftig blødning fra luftveiene i forbindelse med tuberkulose
blåmandag	se fastelavn
borgerlig	i regi av staten, i motsetning til i regi av et religiøst trossamfunn (kirken)
borgerlig konfirmasjon	konfirmasjon som ikke skjer i regi av religiøst trossamfunn
borgerrull	list over borgere. se borgerskap
borgerskap	fra 1500-1800-tallet var det påkrevd å inneha status som «borger» for å kunne drive handel- og håndtverksvirksomhet i byene
Bots- og bededag	Fra 1686 var det 4. fredag etter påske (Store Bededag). I Norge var det fra 1915 fredagen før allehelgensdag. Fra 1951 er det søndag før allehelgensdag.
branntakst	anslag av verdien på et hus
branntakstprotokoll	liste over branntaksten på husene. tilgjengelig fra slutten av 1700-tallet i norske byer, og fra midten av 1800-tallet på landsbygda
branntakstregister	se branntakstprotokoll
broder	se bror
bror	gutt med samme foreldre
brordatter	brors datter
brorkone	som er brors kone
brorsønn	brors sønn
Brothers keeper	dataprogram for organisering av slektsdata
brud	den kvinnelige parten i et brudepar
brudepar	par som holder bryllup
brudepike	en kvinne som assisterer bruden i forbindelse med bryllupet
brudgom	den mannlige parten i et brudepar
bryllup	seremoni/fest i forbindelse med at man inngår ekteskap
brødrung	barn av fars bror, søskenbarn
bygdebok	et lokalhistorisk verk som gjerne omfatter én eller flere bygders kultur, gårder og folk
bygsel	brukes enten om retten til å leie ut jord, eller om kontraktsforholdet mellom en gårdseier og en leilending eller husmann
bygselmann	se leilending eller husmann
bødker	se bøkker
bøkker	tønnemaker

C	romertall for 100
Circumcisio Domini	se Festum Cicumcisionis Domini
Competentium	Palmesøndag (lat.)
Computus	utregning av når påsken, nærmere bestemt Påskedag, finner sted
Copulatio	å copulere; «å gjøre noen til par» (lat.), brukes i eldre kirkebøker om å inngå ekteskap. se bryllup

D	romertall for 500
dagregister	en logg man finner i noen kirkebøker over alle messene med dato og tittel.
daler	se riksdaler
datter	kvinnelig barn av en person (forelder).
datterdatter	datterens datter
dattermann	se svigersønn
dattersønn	datterens sønn
Den katolske kirke	det offentlige og eneste tillatte trossamfunnet i Norge fra det 10. århundret til reformasjonen i 1537
Den norske kirke	har siden reformasjonen i 1537 vært det offentlige trossamfunnet i Norge
descendent	etterkommer
Dies	dag (lat.)
Dies Parasceves	se Langfredag
Dies Soterias	Langfredag
Digitalarkivet	Digitalarkivet er Arkivverkets kanal for å publisere digitalt arkivmateriale i bilde-, tekst- og databaseformat.
DIS-Norge	«Data i Slektsforskning» er en norsk forening for slektsforskere
dissenter	en som ikke er medlem av det rådende trossamfunn (statskirken i Norge)
dissenterloven	norsk lov fra 1845 som tillot andre trossamfunn enn den norske kirke å etablere seg i Norge
dissenterprotokoll	protokoll hvor begivenheter i dissentermenigheter blir loggført. konfirmasjon, dåp, vielse etc
ditto	samme, gjentagelse (lat.)
dobbeltsøskenbarn	barn som har alle fire besteforeldre felles
dollhus	institusjon for sinnssyke
dom	se dominica
Dominica	søndag. brukt i eldre kirkebøker (lat.)
Dominica Cantate	4. søndag etter påske (lat.)
Dominica de Passione	5. søndag i fasten, også kalt Dominica Judica
Dominica in Albis	hvite søndag. 1. søndag etter påske. Også kalt Dominica Quasimodogenesis
Dominica Invocavit	første søndag i faste (lat.). Også kalt Quinquagesima, Dominica Esto mihi
Dominica Jubilate	tredje søndag etter påske (lat.)
Dominica Judica	femte søndag i faste (lat.)
Dominica Laetare	fjerde søndag i faste (lat.)
Dominica Miscericordia	andre søndag etter påske (lat.)
Dominica Oculi	tredje søndag i faste (lat.)
Dominica Post Epiphaniam (I-VI)	Søndag (1-6) etter Hellige tre kongers dag
Dominica Quasimodogenesis	1. søndag etter påske. Også kalt Dominica in Albis
Dominica Quinquagesima	første søndag etter siste søndag i fasten
Dominica Reminisecere	andre søndag i faste (lat.)
Dominica Rogate	femte søndag etter påske (lat.)
Dominica Sancta	første påskedag (lat.)
Dominica Septuagesima	tredje søndag etter siste søndag i fasten
Dominica Sexagesima	andre søndag etter siste søndag i fasten
Dominica Trinitatis	Feiring av treenigheten første søndag etter pinse (lat.)
dove	konas søsters ektemann
drengebarn	guttebarn
dynasti	en arvefølge av herskere som tilhører den samme familien og som varer flere generasjoner
dåp	seremoni hvor et barn eller en voksen tas inn i et kristent trossamfunn. se også barnedåp
dårekiste	institusjon for sinnssyke

Ejusdem	samme måned (lat.)
ekte barn	brukt om barn født innenfor ekteskap, i motsetning til «uekte» barn.
ektefelle	som er gift
ektefolk	se ektepar
ektemake	se ektefelle
ektemann	mannen en partner er gift med
ektepar	par som er gift
ekteskap	formelt partnerskap
ekteviv	se kone
elskerinne	kvinne en mann har kjønnslig omgang med uten å være gift med
emigrant	en som emigrerer, flytter fra et land
emigrere	å flytte fra et land
enbåren	se enebarn
enebarn	som er uten søsken, eneste barn av begge foreldre
enke	gjenlevende kone etter ektemanns død
enkefrue	se enke
enkemann	gjenlevende mann etter kones død
enmenning	brukes ikke. se søsken.
Eod Die	samme dag (lat.)
Eodem	samme dag (lat.)
Epiphan Domini	kirkelig helligdag 6.januar kalt «Helligtrekongersdag» eller «Trettendedagen». Til minne om de tre vise menn som besøkte Jesusbarnet. Markerer også slutten på høytiden jul
et	og (lat.)
etterkommer	slektning i direkte nedgående linje
etterslekt	alle etterkommerne
etterslektstavle	en stamtavle som viser en persons etterkommere
eukaristi	se nattverd
Exaltatio Sanctae Crucis	se Korsmessedag

fadder	en person som blir spurt av foreldrene til et barn om å være vitner til barnets dåp. de har tradisjonelt også hatt et ansvar for å sørge for barnets opplæring i den kristne tro
fader	se far
familie	personer som er knyttet sammen ved biologiske eller ekteskapelige bånd
familysearch.org	en genealogisk database drevet av mormonerne. se The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints
far	i slektsgranskning synonymt med biologisk far. se biologisk far.
farbror	fars bror
farfar	fars far
farmor	fars mor
farsfolk	fars slekt
farsside	fars slekt
farsætt	fars slekt
farsøster	se faster
faste	i kristen tradisjon er faste en 46 dager lang periode fra askeonsdag til påskedag til minne om Jesu 40 dagers lange vandring i ørkenen. Grunnen til at faste er 46 dager, og ikke 40, er fordi søndagene ikke regnes med.
fastelavn	kommer fra tysk «vastel-avent», og ble tidligere brukt om aftenen før fasten. Nå henspeiler det på søndagen før fasten begynner, fastelavnssøndag, også kalt fleskesøndag. Tidligere inkluderte fastelavn også de påfølgende dagene «blåmandag» og «hvitetirsdag».
fastelavnssøndag	se fastelavn
faster	fars søster
fattiglem	person uten egen eiendom, inntekt eller formue.
fattigliste	liste over personer som mottok fattigstell
fattigmanntall	se fattigliste
femmenning	som har minst én felles tipp-tipp-oldeforelder. se menning.
Feria	hverdag (lat.)
festdagsreduksjon	se festdagsreduksjonen
festdagsreduksjonen	utarbeidet av Struensee og vedtatt den 20. oktober 1770. Innebar en halvering av religiøse helligdager i Danmark og Norge. Følgende helligdager ble fjernet: Helligtrekongersdag 6. januar, Kyndelsmesse 2. februar, Maria Budskapsdag 25. mars, Tredje påskedag, Tredje pinsedag, St. Hans dag 24. juni, Fruedag 2. juli, Mikkelsmesse 29. september, Allehelgensdagen 1. november, Mortensmesse 11. november, Tredje juledag 27. desember
feste	brukes gjerne i eldre kirkebøker om å vigsle. må ikke forveksles med «Testes»
festefolk	se brudepar
festekar	se brudgom
festekvinne	se brud
festemann	se brudgom
festemø	se brud
Festen for Herren si frambering i tempelet	se Kyndelsmesse
Festo Annum	første nyttårsdag (1. januar)
Festum	høytid, festdag (lat.)
Festum Archangeli Michaelis	se Mikkelsmesse
Festum Ascensio Christi	Kristi Himmelfartsdag (lat.)
Festum Cicumcisionis Domini	kirkelig høytid til minne om at Jesus ble omskåret 1. nyttårsdag (lat.)
Festum Nativitatis Domini Nostri Jesu Christi	se Juledag
Festum Nativitatis St. Johannis Baptistæ	se St. Hans dag
Festum purificationis	se Kyndelsmesse
Festum Resurrectionis Domini	påske (lat.)
Festum Sancti Spiritus	pinse (lat.)
Festum St. Johannis Evangelistæ	27. desember (3. juledag). Helligdag til minne om døperen Johannes. Opphevet som helligdag i 1770.
Festum St. Stephani	2. juledag
Festum Visitatio Mariæ	se Maria Budskapsdag
fetter	foreldrenes søskens sønn = gutt med felles besteforeldre
Fidejussores	se fadder
filleonkel	far eller mors onkel, eller tantes ektemann, eller mor eller fars fetter
filletante	far eller mors tante, eller onkels ektemann, eller mor eller fars kusine
firling	fire søsken av samme svangerskap
firmenning	som har minst én felles tipp-oldeforelder. se menning.
fogd	fogd (eller fut) er en tidligere dansk og norsk embetstittel, knyttet til forvaltningen av fogderiene. fogden hadde politimyndighet, påtalemyndighet og krevde inn skatt og bøter
folketelling	en prosess hvor det offentlige nedtegner informasjon om innbyggerne i riket.
folketellingen i 1701	omfatter landdistriktene i hele Norge sør for Finnmark futedømme, men store delar av materialet er gått tapt. Det er tapt for nesten hele «sønnafjelske» Norge (i dag Sør- og Østlandet, men er i behold for Rygge prestegjeld, Nedre Romerike futedømme, for Odal prestegjeld, for Larvik grevskap og Nedenes futedømme). Videre mangler manntal for Jostedal prestegjeld i Indre Sogn, og det manglar for Stjør- og Verdal futedømme. Det ble ikke tatt opp manntal i kjøpstedene, og kun ladestedene som hørte til landdistriktene. Manntalet er i hovedsak laget høsten 1701, men for deler av Nord-Norge er manntallet ikke tatt opp før mellom februar og april 1702.
folketellingen i 1801	utført i Danmark, Norge og på Island den 1. februar 1801. Resultatet ble den første nominative folketellingen i Norge, dvs. den første tellingen som inneholdt navn og andre opplysninger for hver enkelt innbygger i landet. omfatter 883 603 personer bosatt i Norge
folketellingen i 1865	avholdt natten mellom 31. desember 1865 og 1. januar 1866 for alle innbyggere i Norge. omfatter 1 701 756 personer
folketellingen i 1875	avholdt 3. januar 1875 i hele Norge. omfatter 1 813 424 personer
folketellingen i 1900	avholdt kl 24.00. natt til mandag 3. desember 1900. Alle innbyggerne i Norge skulle registreres der de var på telletidspunktet. omfatter 2 240 032 personer
folketellinger i 1780-årene	noen steder i Norge ble det avholdt nominelle folketellinger før 1801. Bl.a. i delar av Oppland og Telemark i 1782, og for Lister og Mandal Amt i 1787.
forelder	far eller mor
foreldre	far og mor, fedre eller mødre
forfar	en person (ikke nødvendigvis mann) som har gitt opphav til en person eller en slekt
forfedre	personer som har gitt opphav til en person eller en slekt
forlovelse	en pakt mellom et par om at de skal gifte seg. Ble tidligere registrert i kirkebøker (da som trolovelse). se også lysning
forlover	person som skal være sannhetsvitne for den ene part i en vielse. tidligere ofte en nær slektning, eller en person med makt i samfunnet/slekten
formor	en kvinnelig person som har gitt opphav til en person eller en slekt
formødre	kvinnelige aner
fosterbarn	barn man tar inn i familien uten at foreldrene i familien har foreldreretten til dem
fosterbror	se fostersøsken
fosterdatter	se fosterbarn
fosterfar	se fosterforeldre
fosterforeldre	par som tar et barn inn i familien uten å ha foreldreretten til dem
fostermor	se fosterforeldre
fostersønn	se fosterbarn
fostersøsken	som vokste opp i familie sammen med fosterbarn
fostersøster	se fostersøsken
frende	se slektning
frendkone	kvinnelig slektning
frenke	kvinnelig slektning
Friedrich August Kekulé von Stradonitz	vitenskapsmann som laget Kekulé-tallsystemet for å angi slektskapsforhold
frille	se elskerinne
frue	gift kvinne, se kone
Fruedag	se Maria Budskapsdag
fut	se fogd
første kommunion	katolsk seremoni hvor et barn deltar i sin første nattverd
førstefødt	betegnelse på det første barnet et par får

gamlefarbror	bestefars bror
gamlefarsøster	bestefars søster
gamlefaster	bestefars søster
gamlegodfar	se oldefar
gamlegodforeldre	bestefar eller bestemors foreldre
gamlegodmor	se oldemor
gamlemorbror	bestefars søster
gamlemoster	bestemors søster
gamleonkel	se grandonkel
gamletante	se grandtante
GEDCOM	forkortelse for GEnealogical Data COMmunication. er et vanlig filformat for overføring av slektstrær
gemal	adelig ektemann
gemalinne	adelig kone
genealogi	slektsgranskning. fra gresk, læren om nedstamming, fra latin læren om familie.
giftermål	se bryllup
godbarn	se barnebarn
godfar	se bestefar
godfarbror	bestefars bror
godfarsøster	bestefars søster
godforeldre	se besteforeldre
godmor	se bestemor
godmorbror	bestemors søster
godmorsyster	bestemors søster
gotisk skrift	skriftform som ble brukt i Norge frem til ca. 1850.
grandnevø	nevø eller nieses sønn
grandniese	nevø eller nieses datter
grandonkel	far eller mors onkel
grandtante	far eller mors tante
Grationis auctionis	13. januar (20. dag jul)
Gregoriansk kalender	kalender innført av pave Gregor XIII i 1582 for å korrigere for feilmarginen på 10 dage som hadde oppstått med den Julianske kalenderen. Ble imidlertid ikke innført i Norge før 18. februar 1700. Da hoppet man direkte til 1. mars. Se også Juliansk kalender
greve	adelsmann, se adel
grunnbok	register over all fast eiendom. ført siden 1935
gubbe	se ektemann
guvernante	betegnelse på en privatlærerinne som har det overordnede ansvar for oppdragelsen og undervisningen av barn i en privathusholdning
gård	en eiendom det drives jordbruk på. kan omfatte flere hus, og det var tidligere vanlig at det bodde mange familier på én gård i form av husmenn eller leilendinger i tillegg til gårdeieren

H.3.K.	forkortelse for Hellige tre kongers dag (6. januar)
halvbror	gutt som har den ene av foreldrene felles
halvsysken	som har den ene av foreldrene sammen
halvsøskenbarn	barn av foreldrenes halvsøsken
halvsøster	jente som har den ene av foreldrene felles
helbror	bror som har samme biologiske foreldre
Hellige 3 kongers dag	se Epiphan Domini
Helligtrekongersdag	se Epiphan Domini
helsøsken	søsken som har samme biologiske foreldre
helsøster	søster som har samme biologiske foreldre
hjonelag	se ekteskap
hjonfolk	se ektepar
hjonskap	se ekteskap
husbond	se ektemann
husgang	se omgangslegd
husmann	betegner en person som bygslet jord eller tomt av en jordeiende bonde, og betalte for dette med en årlig avgift i form av betaling og/eller pliktarbeid. Se også husmannsplass
husmannsplass	husmannsplassen var ikke matrikulert jord (ikke registrert som egen gård). Dersom husmannsplassen var matrikulert ble husmannen å betrakte som en leilending
hustru	se kone
hvitetirsdag	se fastelavn
Hypapante	se Kyndelsmesse

I	romertall for 1
idem	den samme (lat.)
II	romertall for 2
III	romertall for 3
immigrant	en som immigrerer, flytter inn i et land
immigrere	å flytte inn i et land
In Coena Domini	Skjærtorsdag (torsdag før påskedag)
inderst	se innerst
innerst	person som leide et rom eller et hus på en gård
introduksjon	rituale hvor en kvinne kommer tilbake til kirken etter fødsel
item	av det samme, likeledes (lat.)
IV	romertall for 4
IX	romertall for 9

Jarlsberg grevskap	Norges andre, og siste, grevskap. Det ble opprinnelig opprettet i 1673 som Griffenfeldt grevskap for Peder Schumacher Griffenfeld. Ifølge adelsloven av 1821 opphørte Jarlsberg å være grevskap da den siste norske greve Peder Anker Wedel Jarlsberg døde i 1893.
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige	se The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints
Jonsok	se St. Hans dag
jordebok	liste over fast eiendom og retter knyttet til eiendommene.
jordfeste	se begravelse
jul	kristen høytid til minne om Jesu fødsel. se også Juledag
Juledag	25. desember. Også kalt 1. juledag. Representerer dagen da Jesus ble født
Juliansk kalender	kalender som ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.kr. Inneholdt 365 dager per år, med én ekstra dag hvert 4.år (skuddår). Hadde likevel en feilmargin på 1 døgn / 128 år, som førte til at den Gregorianske kalenderen ble innført i 1582. I Norge ble den Gregorianske kalenderen ikke innført før år 1700. Se også Gregoriansk kalender

kall	se ektemann
kirkebok	protokoll hvor presten «loggfører» begivenheter i regi av kirken; dåp, bryllup, begravelse, konfirmasjon
kjerring	se kone
klan	en gruppe mennesker som anser seg for å ha et felles opphav. gjerne organisert rundt et territorium
klokkerbok	kirkebok ført av klokkeren. brukt som «sikkerhetskopi» av kirkeboka som presten førte
kognat	aner man nedstammer fra gjennom ett eller flere ledd kvinner. se også spinnesiden
kognatisk	knyttet til kognaten, se kognat
kommunikant	person som går til nattverd. se nattverd
kommunion	se nattverd
kone	kvinnen en partner er gift med
konfirmasjon	seremoni hvor ungdom går over til voksen. opprinnelig kristen tradisjon, men gjøres også borgerlig
konkubine	se elskerinne
koppskatt	personskatt i Norge på 1600- og 1700-tallet. Navnet skriver seg fra det tyske ordet Kopf, som betyr hode.
kopulere	se copulatio
Korsmessedag	14. september, representerer starten på de katolske munkenes fastetid
kroner	myntenheten i Norge som overtok for specidaler i 1875 (1 specidaler ble vekslet til 4 kroner). 1 krone = 100 øre
kronologisk liste	liste i kirkebok hvor alle hendelsene (dåp, vigsel, konfirmasjon...) ble ført i én og samme liste
kusine	foreldrenes søskens datter = jente med felles besteforeldre
Kyndelsmesse	2. februar. Messe til minne om at Jesus etter jødisk tradisjon ble båret frem i tempelet 40 dager etter fødselen. Senere handlet om Marias renselse. Avskaffet som helligdag i Norge i 1770

L	romertall for 50
lang-barnebarn	se oldebarn
langbestefar	se oldefar
langbesteforeldre	bestefar eller bestemors foreldre
langbestemor	se oldemor
langfedre	se forfedre
Langfredag	to dager før Påskedag
langgodfar	se oldefar
langgodforeldre	bestefar eller bestemors foreldre
langgodmor	se oldemor
langmødre	se formødre
Laurvigen grevskap	også kjent som Grevskapet Larvik. opprettet 29. september 1671 da Brunla amt ble gjort om til grevskapet Laurvigen. Grevskapet omfattet nåværende Larvik, Sandefjord og Tjøme kommuner, i tillegg til deler av Andebu. I 1821 ble grevskapet slått sammen med Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Larvik amt.
LDS	forkortelse for Latter-Day Saints. se The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints
Legacy	dataprogram for organisering av slektsdata.
legd	et antall gårder som i fellesskap var pålagt visse forpliktelser overfor kongen, hans representanter eller samfunnet forøvrig (f.eks. ivaretagelse av fattiglemmer)
legdslem	person som blir ivaretatt i en legd
leiermål	straffbart samleie utenfor ekteskap
leilending	en person som leier jord av en gårdseier, og betaler for dette gjennom penger (gjerne kalt landskyld) eller gjennom arbeid for gårdeieren
lysning	tidligere påbudt kunngjøring av planlagt ekteskap som skulle finne sted minimum 3 uker før vielsen
lysningsprotokoll	protokoll hvor lysningene i en kirke er loggført. se lysning

M	romertall for 1000
make	partner
mann	se ektemann
manntall	se folketelling
Maria Budskapsdag	markerer hendelsen da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og bebudet Jesu fødsel. Frem til 1687 ble denne feiret 25. mars. Fra 1687 - 1770 ble den feiret lørdag før palmesøndag dersom denne falt på den 25. mars eller tidligere. Fra 1770 - 1977 ble den feiret 5. søndag i fasten, og fra 1977 ble den lagt til søndag nærmest 25. mars.
martÿ	måneden mars. ses i eldre kirkebøker
matrikkel	liste eller register. blir gjerne brukt om offentlig register over grunneiendom.
matrinymikon	samme som patrinymikon men med morsnavnet som stamme. se patrinymikon
menning	brukes etter et tall X for å omtale slektskap med minst én felles forfar i X antall generasjoner opp. se tremenning
migrant	en som flytter over landegrenser
Mikkelsmesse	29. september. St. Mikaels dag, til minne om erkeengelen Mikael.
ministerialbok	se kirkebok
Missa candelarum	se Kyndelsmesse
moder	se mor
mor	i slektsgranskning synonymt med biologisk mor. se biologisk mor.
morbror	mors bror
morfar	mors far
mormoner-kirken	se The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints
mormor	mors mor
morsfolk	mors slekt
morsside	mors slekt
morsætt	mors slekt
morsøster	se moster
Mortensmesse	11. november, til minne om Martin av Tours, den romerske soldaten som lot seg døpe og bli munk
moster	mors søster
måg	svigersønn, svigerbror eller svigerfar
mågast	å bli måg til, se måg
mågenauter	mennene til to eller flere søstre
mågskap	å være måg til, se måg
mønstringsprotokoll	liste over personer som blir med som mannskap på et skip

Nativitas Christi	Kristi fødsel, 25. desember (lat.)
nattverd	kristen seremoni hvor man spiser brød og drikker vin til minne om Jesu siste måltid
navnefest	borgerlig alternativ til barnedåp
nedadgående linje	se nedadstigende linje
nedadstigende linje	brukes om en slektslinje som går fra en forfar til en etterkommer
nedgående linje	se nedadstigende linje
nestsøskenbarn	se tremenning
nevø	søskens sønn
niese	søskens datter
Nom	navn (lat.)
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift	norsk tidsskrift fra 1927 som kommer ut med 2 bind i året. Omhandler norsk slektshistorie og genealogi

obiit	døde (lat.)
obiit infans	døde som barn (lat.)
obiit juvenis	døde som ung (lat.)
odel	arvesystem hvor en gård tilfaller gårdeierens eldste sønn. Fra 1975 ble det innført kjønnslikestilling for odel
oldebarn	barnebarns barn
oldefar	bestefar eller bestemors far
oldeforeldre	bestefar eller bestemors foreldre
oldemor	bestefar eller bestemors mor
omgangslegd	at en person blir ivaretatt etter tur i legdene. Brukt for fattige og syke
Omnium Sanctorum	Allehelgensdag. 1. november til 1770, deretter 1. søndag i november
onkel	bror til far eller mor, eller far, eller mors søsters ektemann
onkelbarn	for mann: som en er onkel til, søskens barn
oppadgående linje	se oppadstigende linje
oppadstigende linje	beskriver en slektslinje som går fra en etterkommer til en forfar
opphav	det/den/der noen kommer fra
ort	en fraksjon av specidaleren. 5 ort utgjorde én specidaler. se specidaler

Palmesøndag	kristen helligdag til minne om da Jesus kom ridende inn i Jerusalem på et esel. Feires søndagen før Påskedag
panteregister	register over all fast eiendom. ble ført fra 1738 til 1935 da den ble avløst av grunnboka
Pascha	påske (lat.)
patronym	se patronymikon
patronymikon	betegner et etternavn som bruker farsnavnet som stamme. F.eks. vil Tors sønn få etternavnet Torssen, og datteren Torsdatter. Brukt i Norge frem til slutten av 1800-tallet.
PDF	forkortelse og filendelse for Portable Document Format. dette filformatet kan lagre tekst, bilder og vektorgrafikk som gjør det egnet til utskrift.
Pentecoste	pinse (lat.)
pleiebarn	se fosterbarn
pleieforeldre	se fosterforeldre
post	etter (lat.)
Post meridianum, pomeridiana (pom.)	ettermiddag
Praesentatio Domini	se Kyndelsmesse
prestegjeld	et kirkelig geografisk og administrativt område. Består av ett eller flere sokn. Underlagt et prosti
proband	som gjennom slektsgranskning blir prøvd i et slektskapsforhold
prosti	et kirkelig geografisk og administrativt område. Underlagt et bispedømme
public absolveret	offentlig tilgitt (lat.)
Puerperium	barseltiden (lat.)
påske	kirkelig høytid til minne om Jesu oppstandelse etter korsfestelsen. Se Påskedag
Påskedag	helligdag til minne om at Jesus stod opp fra de døde. Kalles også 1. påskedag. Finner sted første søndag etter første fullmåne etter 20. mars (vårjevndøgn). Datoen for påske beregnes ved Computus
Påskesøndag	se Påskedag

Quadragesima	betyr førtiende, og henspeiler på fasten som skulle vare i 40 dager
Quarta	onsdag (lat.)
Quasimodo Geniti	første søndag etter påske (lat.)
Quinquagesima, Dominica Esto mihi	søndagen før fasten begynner askeonsdag. Også kalt fastelavn eller fastelavnsssøndag
Quinta	torsdag (lat.)

rettebror	se helbror
rettefar	se biologisk far
retteforeldre	biologiske foreldre
rettemor	se biologisk mor
rettesøsken	se helsøsken
rettesøster	se helsøster
Riksarkivet	har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Disse statsinstitusjonene har plikt til å avlevere sine arkiver til Riksarkivet når arkivsakene er blitt 25 år og er gått ut av administrativ bruk. Riksarkivet oppbevarer også viktige arkiver etter privatpersoner og etter private virksomheter som bedrifter og organisasjoner. Riksarkivet ble opprettet i 1817.
riksbankdaler	myntenhet i Norge fra 1813-1816. Etterfulgt av specidaler
riksdaler	myntenhet i Norge fra 1500-tallet til riksbankdalen kom i 1813. se også skilling
romertall	skrivemåte for tall ved hjelp av bokstavene I, V, X, L, C, D og M

Sabbatum	lørdag (lat.)
samboer	partner som deler husrom, men som ikke er gift
sambror	bror med samme far og mor (i motsetning til halvbror)
sambåren	født av samme mor med samme far
samfedra	halvbror/-søster, som har samme far
samfrende	felles slektning
Samisk arkiv	oppbevaring og forvaltning av offentlige arkiver av betydnining for samisk samfunn, historie og kultur. Samisk arkiv har også et ansvar for samiske privatarkiver.
sammødra	halvbror/-søster, som har samme mor
samsøsken	søsken med samme far og mor
samsøster	søster med samme far og mor
Secunda	mandag (lat.)
sedelighet	moral/anstendighet
Sexta	fredag (lat.)
sivjesøsken	se anstupinger
sivjung	fjern slektning
sjeleregister	oversikt over medlemmene av en menighet. brukt hovedsaklig på 1700-tallet
skifte	arv, arveoppgjør
skilling	en fraksjon av myntenhetene riksdaler og senere specidaler. I 1625 utgjorde 6 skilling én mark, og 96 skilling én daler. Fra 1816 til 1875 utgjorde 120 skilling én specidaler.
skyldfolk	som er i slekt
skylding	se slektning
skyldskap	se slektskap
slekt	som stammer fra samme forfedre
slektning	som er i slekt med, har felles opphav
slektsgren	etterkommere til en bestemt person/par i en slektslinje
slektskap	å være i slekt, ha felles opphav
slektsledd	én generasjon i en slektslinje
slektslinje	en rekke påfølgende generasjoner i en slekt
slektsvåpen	våpenskjold brukt av en slekt. se våpenskjold
sokn	det området én kirke betjener. Underlagt et prestegjeld
sorenskriver	sorenskriver er den dommer som også er leder av tingretten. sorenskriveren er en offentlig embetsmann.
spd	se specidaler
specidaler	myntenhet i Norge fra 1816-1875. 1 specidaler = 5 ort = 120 skilling. Etterfulgt av kroner
spinnesiden	mors slekt. se også kognat
St. Hans dag	24. juni. Fest til minne om døperen Johannes. Kvelden før er Sankthansaften.
St. Simeons dag	se Kyndelsmesse
stamfar	mann en regner en etterslekt fra
stammor	kvinne en regner en etterslekt fra
stamtavle	en fremstilling av en persons slektskapsforhold
Statsarkivet i Bergen	arkiv for materiale som har vesentlig verdi for kultur, forsking eller forvaltning. Institusjonen tar vare på arkivmateriale fra statlige styresmakter på lokalt og regionalt nivå fra Hordaland, Sogn og Fjordane, og fra private arkivskaperer.
Statsarkivet i Hamar	oppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning. I tillegg skal Statsarkivet i Hamar ha tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltning i Hedmark og Oppland. Institusjonen arbeider også for å bevare verneverdige private arkiver.
Statsarkivet i Kongsberg	oppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning. I tillegg skal Statsarkivet i Kongsberg ha tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltning i Buskerud, Vestfold og Telemark. Institusjonen arbeider også for å bevare verneverdige private arkiver.
Statsarkivet i Kristiansand	oppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning. I tillegg skal Statsarkivet i Kristiansand ha tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltning i Agder-fylkene. Institusjonen arbeider også for å bevare verneverdige private arkiver.
Statsarkivet i Oslo	oppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning i Oslo, Østfold og Akershus. Dessuten skal Statsarkivet i Oslo ha tilsyn med arkivforhold i hele den offentlige lokalforvaltning innenfor samme distrikt. Statsarkivet i Oslo arbeider også for å bevare verneverdige privatarkiver.
Statsarkivet i Stavanger	depotinstitusjon for arkivmaterialet fra den lokale og regionale statlige forvaltningen i Rogaland. De eldste arkivene går tilbake til 1500-og 1600-tallet, men hovedtyngden av materialet er fra omlag 1750 og fremover.
Statsarkivet i Tromsø	oppbevarer arkivmateriale fra lokal og regional statlig forvaltning i Troms, Finnmark og Svalbard. Statsarkivet i Tromsø skal føre tilsyn med arkivforhold i statlig, fylkeskommunal og kommunal sektor. Tar også vare på et bredt spekter av private arkiv.
Statsarkivet i Trondheim	oppbevarer arkivmateriale fra den lokale statsadministrasjonen i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. I tillegg tar de imot og oppbevarer privatarkiv. Statsarkivet i Trondheim har tilsyn med arkivforholdene i den offentlige forvaltningen innenfor distriktet, og bistår i den sammenheng offentlige myndigheter med råd og veiledning.
stebarn	barn til ektemake i annet/utenom ekteskap
stedatter	datter til ektemake i annet/utenom ekteskap som man ikke er biologisk forelder til
stefar	mann som ikke er barnets biologiske far, men gift med mor
stemor	kvinne som ikke er barnets biologiske mor, men gift med far
stesønn	sønn til ektemake i annet/utenom ekteskap som man ikke er biologisk forelder til
stift	se bispedømme
strandsitter	en person som disponerer jord han ikke eier. Måtte som regel livnære seg med et annet yrke enn jordbruk i tillegg. se også husmann
stykbarn	se stebarn
stykdotter	se stedatter
stykfar	se stefar
stykmor	se stemor
stykson	se stesønn
styrtning	se blodstyrtning
sverdsiden	fars slekt. se også agnat
svigerbror	ektemakens bror eller ektemakens søsters ektemann
svigerdatter	sønnens kone
svigerfamilie	ektemakens familie
svigerfar	ektemakens far
svigerforeldre	ektemakens foreldre
svigerinne	se svigersøster
svigermor	ektemakens mor
svigersønn	datters ektemann
svigersøsken	ektemakens søsken, ektemakens søskens ektemaker
svigersøster	ektemakens søster, eller ektemakens brors kone
svirebror	ikke et slektsbegrep. en person man fester og drikker regelmessig med.
svoger	se svigerbror
sysselmann	se amtmann
sønn	mannlig barn av en person (forelder).
sønnedatter	sønnens datter
sønnekone	se svigerdatter
sønnesønn	sønnens sønn
søsken	personer med samme foreldre
søskenbarn	barn av foreldrenes søsken
søster	jente med samme foreldre
søsterdatter	søsters datter
søstermann	som er søsters ektemann
søstersønn	søsters sønn
søstrung	barn av mors søster, søskenbarn
søstrunger	barn av to eller flere av mors søstre, søskenbarn

tante	far eller mors søster, eller far eller mors brors kone
tantebarn	for kvinne: som en er tante til, søskens barn
Tertia	tirsdag (lat.)
Testes	brukes i eldre kirkebøker om faddre ved dåp eller forlovere ved vigsel (lat.). forkortes gjerne «Test»
The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints	også kalt mormoner-kirken. jobber mye med slektsgranskning da forfedrene en en viktig del av religionen
tilgangsliste	liste i kirkebok over innflyttede personer
tingbok	protokoll over tinglysinger. se tinglysing
tinglysing	kunngjøring av en avtale på tinget for å gjøre den kjent, og slik kunne unngå senere tvister
tipp	brukes med oldefar/mor/foreldre for å omtale en generasjon over, kan repeteres X antall ganger
tippoldefar	oldefar eller oldemors far
tippoldeforeldre	oldeforeldres foreldre
tippoldemor	oldefar eller oldemors mor
tomenning	brukes ikke. se søskenbarn
Treenighetssøndag	se Dominica Trinitatis
tremenning	som har minst én felles oldeforelder. se menning.
trilling	tre søsken av samme svangerskap
trin	forkortelse for Dominica Trinitatis
trinitatis	se Dominica Trinitatis
trolovelse	se forlovelse
tukt	straff
tukthus	fengsel; straffe- og/eller tvangsarbeidsanstalt
tvilling	to søsken av samme svangerskap

uekte barn	brukt om barn født utenfor ekteskap
ungkar	en ugift mann

V	romertall for 5
van	se von
Vennenes Samfunn Kvekerne i Norge	kristent trossamfunn grunnlagt i England i 1652. Det første norske trossamfunnet ble stiftet i 1818
verbror	se svigerbror
verbrorkone	ektemannens brors kone
verdatter	se svigerdatter
verfamilie	se svigerfamilie
verfar	se svigerfar
verfolk	se svigerfamilie
verforeldre	se svigerforeldre
vermor	se svigermor
versyster	se svigersøster
versønn	se svigersønn
versøsken	se svigersøsken
versøstermann	se dove
VI	romertall for 6
Vidue	enke (lat.)
vielse	inngåelse av ekteskap. se også bryllup
vigilia	aftenen før en høytidsdag
vigsel	se vielse
vigselmann	personen som vier et ektepar (presten i kirken)
VII	romertall for 7
VIII	romertall for 8
viv	se kone
von	fra tysk (nederlandsk: van), som betyr fra (geografisk) eller nedstammet fra
våpenskjold	et kjennetegn bestående av figurer og evnt. farger i en skjoldformet innramming

X	romertall for 10
xbr	forkortelse for desember (lat.)

Ætatis	alder (lat.)
ætt	se slekt
ættefolk	folk i samme slekt
ættfar	se stamfar
ætting	se etterkommer

øre	en fraksjon av myntenheten kroner: 100 øre = 1 krone. se kroner

7br	forkortelse for september (lat.)

8br	forkortelse for oktober (lat.)

9br	forkortelse for november (lat.)

10br	forkortelse for desember (lat.)

Rapporter feil	x
Takk for at du vil hjelpe dinSlekt.no ved å rapportere feil! Vennligst beskriv problemet så detaljert som mulig. Hva gjorde du? Hvilke feilmeldinger fikk du? Hvilken nettleser brukte du?
Melding