dinSlekt.no vil være nede for vedlikehold mellom kl 14:00 og 18:00, torsdag 19. februar 2015.
Ønsker du å gi et bidrag for å støtte driften av dinSlekt.no?x

DinSlekt.no er et gratis tilbud, men bidrag til drift av siden mottas med takk! Hvis du donerer, slipper du å se denne meldingen igjen, og det vil ikke vises reklame på det publiserte slektstreet ditt!

Overføringen skjer med den sikre betalingstjenesten PayPal eller ved overføring til konto:
1204.84.95395
(husk å merke betalingen med navn)

VisaMasterCardAmericanExpressDiscoverPayPal

Søk i ordlista

A

adelsamfunssklasse med egne juridiske privilegier, gikk i arv
adeligtilhørende adelen, se adel
adoptantadoptivforelder
adoptivbarnbarn man har foreldreretten til uten at man er biologisk forelder
adoptivdatterse adoptivbarn
adoptivfarse adoptivforeldre
adoptivforeldreforeldre som får foreldreretten over et barn de ikke er biologiske foreldre til
adoptivmorse adoptivforeldre
adoptivsønnse adoptivbarn
adventfra lat. «Adventus Redemptoris», Herrens ankomst. I den vestlige kirken er dette perioden med de fire siste søndagene før Juledag
Adventus Domini (I-IV)søndag 1-4 i advent (lat.)
Adventus Redemptorisse advent
agnatane man nedstammer fra gjennom ett eller flere ledd menn. se også sverdsiden
Allehelgensdagse Omnium Sanctorum
Almindelig bededagSe Bots- og bededag
altergangsgjestse kommunikant
ammeen kvinne som ammer andre kvinners barn
amtmannbetegnelse brukt inntil 1919 for statens representant i et fylke. også kalt sysselmann. i dag kalt fylkesmann
aneslektning i direkte oppadstigende linje
anekdoteen historie som gjerne er muntlig overbrakt
anetavleen stamtavle som viser en persons aner
Annoår (lat.)
Annunciationis Mariæse Maria Budskapsdag
Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginisse Maria Budskapsdag
anstupingerbarn som ikke er i slekt, men som er ført sammen i familie ved foreldrenes ekteskap
Ante meridianumformiddag
Arkivverketbestår av Riksarkivet og åtte statsarkiv (Oslo, Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø) i tillegg til Samisk arkiv. Arkivverkets institusjoner oppbevarer arkiver fra all statlig administrasjon og arbeider også for å få tatt vare på arkiver fra privat virksomhet.
arvegjeldpåbud om å overta avdødes gjeld. kunne ikke overstige den totale arveinntekten
arvingden som arver, overtar gods etter en persons død, som oftest barna
ascendentane
Ascensionis DominiKristi Himmelfartsdag (lat.)
askeonsdagkristen helligdag som markerer starten på fasten, 46 dager før påskedag
Aslak Bolts jordeboken gammel jordebok fra Nidaros erkebispedømme (Trondheim) i 1432
avgangsregistreringliste i kirkebok over utflyttede personer
avkomse barn

B

bbesøkende. Forkortelse brukt i folketellinger
bbosatt på stedet. Forkortelse brukt i folketellinger
barnperson som er unnfanget av to personer (foreldre).
barnebarnbarn av barn
barnedåpdåp av barn hvor barnet tas opp i trossamfunnet og får erklært sitt navn
barnefarse biologisk far
begravelseseremoni hvor en død person legges i jorden, gjerne i en kiste
Bergens kalvskinnen gammel jordebok fra Bergen på første halvdel av 1300-tallet.
Berggangse Maria Budskapsdag
beslektetå være i slekt. se slektskap
bestefaren forelders far
bestefarbrorbestefars bror
bestefarsøsterbestefars søster
besteforeldreen forelders foreldre
bestemoren forelders mor
bigamibrukt når en person gifter seg for andre gang mens han/hun fremdeles er gift. Se også polygami
biologisk farmannen som har bidratt med genetisk materiale til en person.
biologisk morkvinnen som har bidratt med genetisk materiale til en person. Har som oftest også gått svanger med personen.
Biskop Eysteins jordeboken gammel jordebok for Oslo bispedømme fra slutten av 1300-tallet til begynnelsen av 1400-tallet
bispedømmeet kirkelig geografisk og administrativt område under ledelse av en biskop. tidligere kalt stift
blodgangsykdommen dysenteri
blodskamord brukt om incest i norsk lov inntil 1963
blodstyrtningbrukes om kraftig blødning fra luftveiene i forbindelse med tuberkulose
blåmandagse fastelavn
borgerligi regi av staten, i motsetning til i regi av et religiøst trossamfunn (kirken)
borgerlig konfirmasjonkonfirmasjon som ikke skjer i regi av religiøst trossamfunn
borgerrulllist over borgere. se borgerskap
borgerskapfra 1500-1800-tallet var det påkrevd å inneha status som «borger» for å kunne drive handel- og håndtverksvirksomhet i byene
Bots- og bededagFra 1686 var det 4. fredag etter påske (Store Bededag). I Norge var det fra 1915 fredagen før allehelgensdag. Fra 1951 er det søndag før allehelgensdag.
branntakstanslag av verdien på et hus
branntakstprotokollliste over branntaksten på husene. tilgjengelig fra slutten av 1700-tallet i norske byer, og fra midten av 1800-tallet på landsbygda
branntakstregisterse branntakstprotokoll
broderse bror
brorgutt med samme foreldre
brordatterbrors datter
brorkonesom er brors kone
brorsønnbrors sønn
Brothers keeperdataprogram for organisering av slektsdata
brudden kvinnelige parten i et brudepar
brudeparpar som holder bryllup
brudepikeen kvinne som assisterer bruden i forbindelse med bryllupet
brudgomden mannlige parten i et brudepar
bryllupseremoni/fest i forbindelse med at man inngår ekteskap
brødrungbarn av fars bror, søskenbarn
bygdeboket lokalhistorisk verk som gjerne omfatter én eller flere bygders kultur, gårder og folk
bygselbrukes enten om retten til å leie ut jord, eller om kontraktsforholdet mellom en gårdseier og en leilending eller husmann
bygselmannse leilending eller husmann
byrdavstamming, slektskap
bødkerse bøkker
bøkkertønnemaker

C

Cromertall for 100
Cantatese Dominica Cantate
cariteveldedighet (lat.). Ble brukt i folketellingene om fattige personer som fikk husvær hos andre.
Circumcisio Dominise Festum Circumcisionis Domini
Comforkortelse for Communion (nattverd)
Communionnattverd (lat.). Ofte ble det angitt i kirkebøkene hvor mange som deltok i nattverden hver gudstjeneste.
Competentiumse Palmesøndag (lat.)
Computusutregning av når påsken, nærmere bestemt Påskedag, finner sted
Copulatioå copulere; «å gjøre noen til par» (lat.), brukes i eldre kirkebøker om å inngå ekteskap. se bryllup
Crllforkortelse for Criminalloven

D

Dromertall for 500
ddatter. Forkortelse brukt i folketellinger
dagregisteren logg man finner i noen kirkebøker over alle messene med dato og tittel.
dalerse riksdaler
datterkvinnelig barn av en person (forelder).
datterdatterdatterens datter
dattermannse svigersønn
dattersønndatterens sønn
Den katolske kirkedet offentlige og eneste tillatte trossamfunnet i Norge fra det 10. århundret til reformasjonen i 1537
Den norske kirkehar siden reformasjonen i 1537 vært det offentlige trossamfunnet i Norge
descendentetterkommer
Diesdag (lat.)
Dies LitaniumBots og bededag (lat.). Direkte oversatt betyr det bønnenes dag.
Dies Parascevesse Langfredag
Dies Soteriasse Langfredag
Dies ViridiumSkjærtorsdag (lat.). Direkte oversatt betyr det grønn dag. Opprinnelsen til denne betegnelsen for Skjærtorsdag er ikke sikker, men det henspeiler enten en eldre liturgisk farge i kirkeåret eller på vårens nye skudd og vekster som gjerne kom rundt denne tiden.
DigitalarkivetDigitalarkivet er Arkivverkets kanal for å publisere digitalt arkivmateriale i bilde-, tekst- og databaseformat.
DIS-Norge«Data i Slektsforskning» er en norsk forening for slektsforskere
dissenteren som ikke er medlem av det rådende trossamfunn (statskirken i Norge)
dissenterlovennorsk lov fra 1845 som tillot andre trossamfunn enn den norske kirke å etablere seg i Norge
dissenterprotokollprotokoll hvor begivenheter i dissentermenigheter blir loggført. konfirmasjon, dåp, vielse etc
dittosamme, gjentagelse (lat.)
dobbeltsøskenbarnbarn som har alle fire besteforeldre felles
dollhusinstitusjon for sinnssyke
domse dominica
Dominicasøndag. brukt i eldre kirkebøker (lat.)
Dominica Cantate4. søndag etter påske (lat.)
Dominica de Passione5. søndag i fasten, også kalt Dominica Judica
Dominica Esto mihisøndagen før fasten begynner askeonsdag. Også kalt fastelavn eller fastelavnsssøndag
Dominica in Albishvite søndag. 1. søndag etter påske. Også kalt Dominica Quasimodogenesis
Dominica in PalmisPalmesøndag
Dominica Invocavitførste søndag i faste (lat.). Også kalt Dominica Quadragesima
Dominica Jubilatetredje søndag etter påske (lat.)
Dominica Judicafemte søndag i faste (lat.)
Dominica Laetarefjerde søndag i faste (lat.)
Dominica Miscericordiaandre søndag etter påske (lat.)
Dominica Oculitredje søndag i faste (lat.)
Dominica PalmarumPalmesøndag
Dominica Post Epiphaniam (I-VI)Søndag (1-6) etter Hellige tre kongers dag, Epiphan Domini (lat.)
Dominica Quadragesimaførste søndag i fasten. Quadragesima betyr førtiende, og henspeiler på fasten som skulle vare i 40 dager. Også kalt Dominica Invocavit
Dominica Quasimodogenesis1. søndag etter påske. Også kalt Dominica in Albis
Dominica Quinquagesimasøndagen før fasten begynner askeonsdag. Også kalt fastelavn eller fastelavnsssøndag
Dominica Reminiscereandre søndag i faste (lat.)
Dominica Rogatefemte søndag etter påske (lat.)
Dominica Sanctaførste påskedag (lat.)
Dominica Septuagesimatredje søndag før fasten starter askeonsdag. I den Norske Kirke senere kalt Vingårdssøndagen.
Dominica Sexagesimaandre søndag før fasten starter askeonsdag. I den Norske Kirke senere kalt Såmannssøndagen.
Dominica TrinitatisFeiring av treenigheten første søndag etter pinse (lat.)
dovekonas søsters ektemann
drengebarnguttebarn
dynastien arvefølge av herskere som tilhører den samme familien og som varer flere generasjoner
dåpseremoni hvor et barn eller en voksen tas inn i et kristent trossamfunn. se også barnedåp
dårekisteinstitusjon for sinnssyke

E

eenke / enkemann. Forkortelse brukt i folketellinger
Ejusdemsamme måned (lat.)
ekte barnbrukt om barn født innenfor ekteskap, i motsetning til «uekte» barn.
ektefellesom er gift
ektefolkse ektepar
ektemakese ektefelle
ektemannmannen en partner er gift med
ekteparpar som er gift
ekteskapformelt partnerskap, tradisjonelt inngått i kirken ved vielse
ektevivse kone
elenslig losjerende. Forkortelse brukt i folketellinger
elskermann en person har et kjønnslig forhold til, samtidig som han er gift med en annen
elskerinnekvinne en person har et kjønnslig forhold til, samtidig som han er gift med en annen
emigranten som emigrerer, flytter fra et land
emigrereå flytte fra et land
enbårense enebarn
enebarnsom er uten søsken, eneste barn av begge foreldre
enkegjenlevende kone etter ektemanns død
enkefruese enke
enkemanngjenlevende mann etter kones død
enmenningbrukes ikke. se søsken
Eod Diesamme dag (lat.)
Eodemsamme dag (lat.)
Epiphan Dominikirkelig helligdag 6.januar kalt «Helligtrekongersdag» eller «Trettendedagen». Til minne om de tre vise menn som besøkte Jesusbarnet. Markerer også slutten på høytiden jul
epitafminnetavle, ofte opphengt i kirker. Viser en liste og/eller minnetekst over personer som døde i krig eller ulykker.
equinoxse vårjevndøgn eller høstjevndøgn
etog (lat.)
etterkommerslektning i direkte nedgående linje
etterslektalle etterkommerne
etterslektstavleen stamtavle som viser en persons etterkommere
eukaristise nattverd
Exaltatio Sanctae Crucisse Korsmessedag

F

ffraskilt. Forkortelse brukt i folketellinger
ffraværende. Forkortelse brukt i folketellinger
fadderen person som blir spurt av foreldrene til et barn om å være vitner til barnets dåp. de har tradisjonelt også hatt et ansvar for å sørge for barnets opplæring i den kristne tro
faderse far
familiepersoner som er knyttet sammen ved biologiske eller ekteskapelige bånd
familysearch.orgen genealogisk database drevet av mormonerne. se The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints
fari slektsgranskning synonymt med biologisk far
farbrorfars bror
farfarfars far
farmorfars mor
farsfolkfars slekt
farssidefars slekt
farsættfars slekt
farsøsterse faster
fastei kristen tradisjon er faste en 46 dager lang periode fra askeonsdag til påskedag til minne om Jesu 40 dagers lange vandring i ørkenen. Grunnen til at faste er 46 dager, og ikke 40, er fordi søndagene ikke regnes med.
fastelavnkommer fra tysk «vastel-avent», og ble tidligere brukt om aftenen før fasten. Nå henspeiler det på søndagen før fasten begynner, fastelavnssøndag, også kalt fleskesøndag. Tidligere inkluderte fastelavn også de påfølgende dagene «blåmandag» og «hvitetirsdag».
fastelavnssøndagse fastelavn
fasterfars søster
fattiglemperson uten egen eiendom, inntekt eller formue.
fattiglisteliste over personer som mottok fattigstell
fattigmanntallse fattigliste
femmenningsom har minst én felles tipp-tipp-oldeforelder. se menning
Feriadag (lat.). Brukes vanglivis om ukedagene. Nummereres fra I - VII hvor, første dag er søndag.
Feria II Majoris Hebdomadæmandag etter Palmesøndag
Feria III Majoris Hebdomadætirsdag etter Palmesøndag
Feria IV Majoris Hebdomadæonsdag etter Palmesøndag
Feria Prima (I)søndag
Feria Quarta (IV)onsdag
Feria Quinta (V)torsdag
Feria Secunda (II)mandag
Feria Septima (VII)lørdag
Feria Sexta (VI)fredag
Feria Tertia (III)tirsdag
Feria V in Cœna DominiSkjærtorsdag, torsdag før Påskedag
Feria VI in ParasceveLangfredag, fredag før Påskedag
festdagsreduksjonse festdagsreduksjonen
festdagsreduksjonen26. oktober 1770 ble det forodnet at man skulle halvere antall religiøse helligdager i Danmark og Norge. Følgende helligdager ble fjernet: Helligtrekongersdag 6. januar, Kyndelsmesse 2. februar, Maria Budskapsdag 25. mars, Tredje påskedag, Tredje pinsedag, St. Hans dag 24. juni, Fruedag 2. juli, Mikkelsmesse 29. september, Allehelgensdagen 1. november, Mortensmesse 11. november, Tredje juledag 27. desember. I forordningen står det at dette skulle være gjeldende fra «neste Advents Søndag».
festebrukes gjerne i eldre kirkebøker om å vigsle. må ikke forveksles med «Testes»
festefolkse brudepar
festekarse brudgom
festekvinnese brud
festemannse brudgom
festemøse brud
Festen for Herrens fremstilling i templetse Kyndelsmesse
Festo Annumførste nyttårsdag (1. januar)
Festumhøytid, festdag (lat.)
Festum Archangeli Michaelisse Mikkelsmesse
Festum Ascensio ChristiKristi Himmelfartsdag (lat.)
Festum Circumcisionis Dominikirkelig høytid til minne om at Jesus ble omskåret 1. nyttårsdag (lat.)
Festum Epiphaniase Epiphan Domini
Festum Nativitatis Domini Nostri Jesu Christise Juledag
Festum Nativitatis St. Johannis Baptistæse St. Hans dag
Festum Novi Anni1. nyttårsdag (1. januar), også kalt Festum Circumcisionis Domini
Festum purificationisse Kyndelsmesse
Festum Resurrectionis Dominipåske (lat.)
Festum Sancti Spirituspinse (lat.)
Festum St. Johannis Evangelistæ27. desember (3. juledag). Helligdag til minne om døperen Johannes. Opphevet som helligdag i 1770.
Festum St. Stephani2. juledag
Festum Visitatio MariæMaria besøkelsesdag, også kalt «Fruedagen», ble feiret 2. juli frem til festdagsreduksjonen i 1770.
fetterforeldrenes søskens sønn = gutt med felles besteforeldre
Fidejussoresse fadder
filleonkelfar eller mors onkel, eller tantes ektemann, eller mor eller fars fetter. Også brukt om mannlig venn av familien.
filletantefar eller mors tante, eller onkels ektemann, eller mor eller fars kusine. Også brutk om kvinnelig venn av familien.
firlingfire søsken av samme svangerskap
firmenningsom har minst én felles tipp-oldeforelder. se menning
fllosjerende, tilhørende familien. Forkortelse brukt i folketellinger
fogdfogd (eller fut) er en tidligere dansk og norsk embetstittel, knyttet til forvaltningen av fogderiene. fogden hadde politimyndighet, påtalemyndighet og krevde inn skatt og bøter
folketellingen prosess hvor det offentlige nedtegner informasjon om innbyggerne i riket.
folketellingen i 1701omfatter landdistriktene i hele Norge sør for Finnmark futedømme, men store delar av materialet er gått tapt. Det er tapt for nesten hele «sønnafjelske» Norge (i dag Sør- og Østlandet, men er i behold for Rygge prestegjeld, Nedre Romerike futedømme, for Odal prestegjeld, for Larvik grevskap og Nedenes futedømme). Videre mangler manntal for Jostedal prestegjeld i Indre Sogn, og det manglar for Stjør- og Verdal futedømme. Det ble ikke tatt opp manntal i kjøpstedene, og kun ladestedene som hørte til landdistriktene. Manntalet er i hovedsak laget høsten 1701, men for deler av Nord-Norge er manntallet ikke tatt opp før mellom februar og april 1702.
folketellingen i 1801utført i Danmark, Norge og på Island den 1. februar 1801. Resultatet ble den første nominative folketellingen i Norge, dvs. den første tellingen som inneholdt navn og andre opplysninger for hver enkelt innbygger i landet. omfatter 883 603 personer bosatt i Norge
folketellingen i 1865avholdt natten mellom 31. desember 1865 og 1. januar 1866 for alle innbyggere i Norge. omfatter 1 701 756 personer
folketellingen i 1875avholdt 3. januar 1875 i hele Norge. omfatter 1 813 424 personer
folketellingen i 1900avholdt kl 24.00. natt til mandag 3. desember 1900. Alle innbyggerne i Norge skulle registreres der de var på telletidspunktet. omfatter 2 240 032 personer
folketellinger i 1780-årenenoen steder i Norge ble det avholdt nominelle folketellinger før 1801. Bl.a. i delar av Oppland og Telemark i 1782, og for Lister og Mandal Amt i 1787.
forelderfar eller mor
foreldrefar og mor, fedre eller mødre
forfaren person (ikke nødvendigvis mann) som har gitt opphav til en person eller en slekt
forfedrepersoner som har gitt opphav til en person eller en slekt
forlovelseen pakt mellom et par om at de skal gifte seg. Ble tidligere registrert i kirkebøker (da som trolovelse). se også lysning
forloverperson som skal være sannhetsvitne for den ene part i en vielse. tidligere ofte en nær slektning, eller en person med makt i samfunnet/slekten
formoren kvinnelig person som har gitt opphav til en person eller en slekt
formødrekvinnelige aner
fosterbarnbarn man tar inn i familien uten at foreldrene i familien har foreldreretten til dem
fosterbrorse fostersøsken
fosterdatterse fosterbarn
fosterfarse fosterforeldre
fosterforeldrepar som tar et barn inn i familien uten å ha foreldreretten til dem
fostermorse fosterforeldre
fostersønnse fosterbarn
fostersøskensom vokste opp i familie sammen med fosterbarn
fostersøsterse fostersøsken
frendese slektning
frendkonekvinnelig slektning
frenkekvinnelig slektning
Friedrich August Kekulé von Stradonitzvitenskapsmann som laget Kekulé-tallsystemet for å angi slektskapsforhold
frillese elskerinne
fruegift kvinne, se kone
Fruedagse Maria Budskapsdag
futse fogd
første kommunionkatolsk seremoni hvor et barn deltar i sin første nattverd
førstefødtbetegnelse på det første barnet et par får

G

ggift. Forkortelse brukt i folketellinger
gamlefarbrorbestefars bror
gamlefarsøsterbestefars søster
gamlefasterbestefars søster
gamlegodfarse oldefar
gamlegodforeldrebestefar eller bestemors foreldre
gamlegodmorse oldemor
gamlemorbrorbestefars søster
gamlemosterbestemors søster
gamleonkelse grandonkel
gamletantese grandtante
GEDCOMforkortelse for GEnealogical Data COMmunication. er et vanlig filformat for overføring av slektstrær
gemaladelig ektemann
gemalinneadelig kone
genealogislektsgranskning. fra gresk, læren om nedstamming, fra latin læren om familie.
giftermålse bryllup
glforkortelse for gammel, alder. Ofte brukt i kirkebøkene i forbindelse med begravelse.
godbarnse barnebarn
godfarse bestefar
godfarbrorbestefars bror
godfarsøsterbestefars søster
godforeldrese besteforeldre
godmorse bestemor
godmorbrorbestemors søster
godmorsysterbestemors søster
gotisk skriftskriftform som ble brukt i Norge frem til ca. 1850.
grandnevønevø eller nieses sønn
grandniesenevø eller nieses datter
grandonkelfar eller mors onkel
grandtantefar eller mors tante
Grationis auctionis13. januar (20. dag jul)
Gregoriansk kalenderkalender innført av pave Gregor XIII i 1582 for å korrigere for feilmarginen på 10 dage som hadde oppstått med den Julianske kalenderen. Ble imidlertid ikke innført i Norge før 18. februar 1700. Da hoppet man direkte til 1. mars. Se også Juliansk kalender
gressenkekvinne hvis mann er bortreist, f.eks. som soldat eller seiler
greveadelsmann, se adel
grunnbokregister over all fast eiendom. ført siden 1935
gubbese ektemann
guvernantebetegnelse på en privatlærerinne som har det overordnede ansvar for oppdragelsen og undervisningen av barn i en privathusholdning
gården eiendom det drives jordbruk på. kan omfatte flere hus, og det var tidligere vanlig at det bodde mange familier på én gård i form av husmenn eller leilendinger i tillegg til gårdeieren

H

H.3.K.forkortelse for Hellige tre kongers dag (6. januar)
halvbrorgutt som har den ene av foreldrene felles
halvsyskensom har den ene av foreldrene sammen
halvsøskenbarnbarn av foreldrenes halvsøsken
halvsøsterjente som har den ene av foreldrene felles
helbrorbror som har samme biologiske foreldre
Hellige 3 kongers dagse Epiphan Domini
Helligtrekongersdagse Epiphan Domini
helsøskensøsken som har samme biologiske foreldre
helsøstersøster som har samme biologiske foreldre
hfhusfar. Forkortelse brukt i folketellinger
hjonelagse ekteskap
hjonfolkse ektepar
hjonskapse ekteskap
hmhusmor. Forkortelse brukt i folketellinger
husbondse ektemann
husgangse omgangslegd
huslydhusstand, familie
husmannbetegner en person som bygslet jord eller tomt av en jordeiende bonde, og betalte for dette med en årlig avgift i form av betaling og/eller pliktarbeid. Se også husmannsplass
husmannsplasshusmannsplassen var ikke matrikulert jord (ikke registrert som egen gård). Dersom husmannsplassen var matrikulert ble husmannen å betrakte som en leilending
hustruse kone
hvitetirsdagse fastelavn
Hypapantese Kyndelsmesse
høstjevndøgninntreffer 22. eller 23. september, og representerer tidspunktet i jordens rotasjon rundt solen midt imellom sommer- og vintersolverv

I

Iromertall for 1
idemden samme (lat.)
IIromertall for 2
IIIromertall for 3
immigranten som immigrerer, flytter inn i et land
immigrereå flytte inn i et land
inderstse innerst
innerstperson som leide et rom eller et hus på en gård
introduksjonrituale hvor en kvinne kommer tilbake til kirken etter fødsel
Invocavitse Dominica Invocavit
itemav det samme, likeledes (lat.)
IVromertall for 4
IXromertall for 9

J

Jarlsberg grevskapNorges andre, og siste, grevskap. Det ble opprinnelig opprettet i 1673 som Griffenfeldt grevskap for Peder Schumacher Griffenfeld. Ifølge adelsloven av 1821 opphørte Jarlsberg å være grevskap da den siste norske greve Peder Anker Wedel Jarlsberg døde i 1893.
Jejunumfaste (lat.) Forkortes ofte jej, jejun eller jejuni i kirkebøkene. F.eks. Dom. 3 Jejun = 3. søndag i fasten
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helligese The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints
Jonsokse St. Hans dag
jordebokliste over fast eiendom (gårdsbruk og jorder) samt avgifter og plikter knyttet til disse. De eldste jordebøkene i Norge går helt tilbake til 1100-tallet.
jordfesteden seremonielle delen av begravelsen hvor kisten ble lagt i jorden, evnt. jord ble kastet på kisten / graven. Kunne finne sted etter selve begravelsen f.eks. dersom presten ikke var tilstede, eller dersom det var for kaldt til å grave i jorda.
Jordpaalforkortelse for jordpåleggelse. Se begravelse
Jubilatese Dominica Jubilate
Judicase Dominica Judica
julkristen høytid til minne om Jesu fødsel. se også Juledag
Juledag25. desember. Også kalt 1. juledag. Representerer dagen da Jesus ble født
Juliansk kalenderkalender som ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.kr. Inneholdt 365 dager per år, med én ekstra dag hvert 4.år (skuddår). Hadde likevel en feilmargin på 1 døgn / 128 år, som førte til at den Gregorianske kalenderen ble innført i 1582. I Norge ble den Gregorianske kalenderen ikke innført før år 1700. Se også Gregoriansk kalender
juniorden yngre. Brukes som tillegg til sønnens navn dersom far og sønn har samme navn.

K

kkvensk / finsk. Forkortelse brukt i folketellinger
kkvinne. Forkortelse brukt i folketellinger
kallse ektemann
kirkebokprotokoll hvor presten «loggfører» begivenheter i regi av kirken; dåp, bryllup, begravelse, konfirmasjon
kjerringse kone
klanen gruppe mennesker som anser seg for å ha et felles opphav. Gjerne organisert rundt et territorium. Spesielt brukt i Irland og Skottland.
klokkerbokkirkebok ført av klokkeren. brukt som «sikkerhetskopi» av kirkeboka som presten førte
kognataner man nedstammer fra gjennom ett eller flere ledd kvinner. se også spinnesiden
kognatiskknyttet til kognaten, se kognat
kolumbariumnisje til å hensette urner i gravkammer
kommunikantperson som går til nattverd. se nattverd
kommunionse nattverd
konekvinnen en partner er gift med
konfirmasjonseremoni hvor ungdom går over til voksen. opprinnelig kristen tradisjon, men gjøres også borgerlig
konkubinese elskerinne
koppskattpersonskatt i Norge på 1600- og 1700-tallet. Navnet skriver seg fra det tyske ordet Kopf, som betyr hode.
kopulerese copulatio
Korsmessedag14. september, representerer starten på de katolske munkenes fastetid
kronermyntenheten i Norge som overtok for specidaler i 1875 (1 specidaler ble vekslet til 4 kroner). 1 krone = 100 øre
kronologisk listeliste i kirkebok hvor alle hendelsene (dåp, vigsel, konfirmasjon...) ble ført i én og samme liste
kusineforeldrenes søskens datter = jente med felles besteforeldre
Kyndelsmesse2. februar. Messe til minne om at Jesus etter jødisk tradisjon ble båret frem i tempelet 40 dager etter fødselen. Senere handlet om Marias renselse. Avskaffet som helligdag i Norge i 1770 ved festdagsreduksjonen

L

Lromertall for 50
llappisk / samisk. Forkortelse brukt i folketellinger
Laetarese Dominica Laetare
lagalderlovbestemt myndighetsalder
landskyldårlig leie som en leilending betalte til jordeieren
lang-barnebarnse oldebarn
langbestefarse oldefar
langbesteforeldrebestefar eller bestemors foreldre
langbestemorse oldemor
langfedrese forfedre
Langfredagto dager før Påskedag
langgodfarse oldefar
langgodforeldrebestefar eller bestemors foreldre
langgodmorse oldemor
langmødrese formødre
Laurvigen grevskapogså kjent som Grevskapet Larvik. opprettet 29. september 1671 da Brunla amt ble gjort om til grevskapet Laurvigen. Grevskapet omfattet nåværende Larvik, Sandefjord og Tjøme kommuner, i tillegg til deler av Andebu. I 1821 ble grevskapet slått sammen med Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Larvik amt.
LDSforkortelse for Latter-Day Saints. se The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints
Legacydataprogram for organisering av slektsdata.
legdet antall gårder som i fellesskap var pålagt visse forpliktelser overfor kongen, hans representanter eller samfunnet forøvrig (f.eks. ivaretagelse av fattiglemmer)
legdslemperson som blir ivaretatt i en legd
leiermålstraffbart samleie utenfor ekteskap
leilendingen person som leier jord av en gårdseier, og betaler for dette gjennom penger (gjerne kalt landskyld) eller gjennom arbeid for gårdeieren
loddtrekningslisteliste over personer som enda ikke er overført til militærtjeneste
lokalhistoriewiki.nonettleksikon som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), hvor frivillige bidrar til artikler og bilder. Inneholder i tillegg Norsk historisk leksikon med artikler fra norsk historie i tidsperioden 1500-1800
lysningtidligere påbudt kunngjøring av planlagt ekteskap som skulle finne sted minimum 3 uker før vielsen
lysningsprotokollprotokoll hvor lysningene i en kirke er loggført. se lysning
Lætarese Dominica Laetare

M

Mromertall for 1000
mmann. Forkortelse brukt i folketellinger
makepartner
mamsellfrøken, fra fransk mademoiselle
mannse ektemann
manntallse folketelling
Maria Budskapsdagmarkerer hendelsen da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og bebudet Jesu fødsel. Frem til 1687 ble denne feiret 25. mars. Fra 1687 - 1770 ble den feiret lørdag før palmesøndag dersom denne falt på den 25. mars eller tidligere. Fra 1770 - 1977 ble den feiret 5. søndag i fasten, og fra 1977 ble den lagt til søndag nærmest 25. mars.
martÿmåneden mars. ses i eldre kirkebøker
matrikkelliste eller register. blir gjerne brukt om offentlig register over grunneiendom (tidligere jordebok)
matrinymikonsamme som patrinymikon men med morsnavnet som stamme. se patrinymikon
menningbrukes etter et tall X for å omtale slektskap med minst én felles forfar i X antall generasjoner opp. se tremenning
migranten som flytter over landegrenser
Mikkelsmesse29. september. St. Mikaels dag, til minne om erkeengelen Mikael.
ministerialbokse kirkebok
Misericordiase Dominica Misericordia
Missa candelarumse Kyndelsmesse
Missale Romanumen bok inneholdende det katolske kirkeårets liturgi
moderse mor
mori slektsgranskning synonymt med biologisk mor
morbrormors bror
morfarmors far
mormoner-kirkense The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints
mormormors mor
morsfolkmors slekt
morssidemors slekt
morsættmors slekt
morsøsterse moster
Mortensmesse11. november, til minne om Martin av Tours, den romerske soldaten som lot seg døpe og bli munk
mostermors søster
mtmidlertidig tilstedeværende. Forkortelse brukt i folketellinger
Munkelivs jordebokden eldste, kjente, norske jordeboken. Stammer fra Nidaros (Trondheim) på 1100-tallet.
mågsvigersønn, svigerbror eller svigerfar
mågastå bli måg til. se måg
mågenautermennene til to eller flere søstre
mågskapå være måg til. se måg
mønstringsprotokollliste over personer som blir med som mannskap på et skip
møyugift kvinne, jomfru

N

nnorsk. Forkortelse brukt i folketellinger
Nativitas ChristiKristi fødsel, 25. desember (lat.)
nattverdkristen seremoni hvor man spiser brød og drikker vin til minne om Jesu siste måltid
navnefestborgerlig alternativ til barnedåp
nedadgående linjese nedadstigende linje
nedadstigende linjebrukes om en slektslinje som går fra en forfar til en etterkommer
nedgående linjese nedadstigende linje
nekrologminneord om avdød, ofte trykket i avisen like etter personens død
nestsøskenbarnse tremenning
nevøsøskens sønn
niesesøskens datter
Nomnavn (lat.)
Norsk Slektshistorisk Tidsskriftnorsk tidsskrift fra 1927 som kommer ut med 2 bind i året. Omhandler norsk slektshistorie og genealogi

O

obiitdøde (lat.)
obiit infansdøde som barn (lat.)
obiit juvenisdøde som ung (lat.)
Oculise Dominica Oculi
odelarvesystem hvor en gård tilfaller gårdeierens eldste sønn. Fra 1975 ble det innført kjønnslikestilling for odel
Olav Engebregtssons jordeboken gammel jordebok om Nidaros erkebispedømme på midten av 1500-tallet
oldebarnbarnebarns barn
oldefarbestefar eller bestemors far
oldeforeldrebestefar eller bestemors foreldre
oldemorbestefar eller bestemors mor
omgangslegdat en person blir ivaretatt etter tur i legdene. Brukt for fattige og syke
Omnium SanctorumAllehelgensdag. Ble feiret 1. november frem til 1770, deretter 1. søndag i november
onkelbror til far eller mor, eller far, eller mors søsters ektemann
onkelbarnfor mann: som en er onkel til, søskens barn
oppadgående linjese oppadstigende linje
oppadstigende linjebeskriver en slektslinje som går fra en etterkommer til en forfar
opphavdet/den/der noen kommer fra
oppsitterperson som er bruker av av gård / plass. Brukt om både leilendinger og selveiere
opsforkortelse for oppsitter
orten fraksjon av specidaleren. 5 ort utgjorde én specidaler. se specidaler

P

Palmesøndagkristen helligdag til minne om da Jesus kom ridende inn i Jerusalem på et esel. Feires søndagen før Påskedag
panteregisterregister over all fast eiendom. ble ført fra 1738 til 1935 da den ble avløst av grunnboka
Paschapåske (lat.)
Passionese Dominica de Passione
patriarkmannlig familieoverhode
patronymse patronymikon
patronymikonbetegner et etternavn som bruker farsnavnet som stamme. F.eks. vil Tors sønn få etternavnet Torssen, og datteren Torsdatter. Brukt i Norge frem til slutten av 1800-tallet.
PDFforkortelse og filendelse for Portable Document Format. dette filformatet kan lagre tekst, bilder og vektorgrafikk som gjør det egnet til utskrift.
Pentecostespinse (lat.)
pinsekirkelig høytid til minne om at den hellige ånd åpenbarte seg for disiplene. Finner sted på den 7. søndag etter påske
pleiebarnse fosterbarn
pleieforeldrese fosterforeldre
polyandriekteskap mellom én kvinne og flere menn samtidig. Se også polygami
polygamiflerkoneri, se også polyandri
pomeridiana (pom.)se Post Meridianum
postetter (lat.)
Post meridianumettermiddag
Praesentatio Dominise Kyndelsmesse
prestegjeldet kirkelig geografisk og administrativt område. Består av ett eller flere sokn. Underlagt et prosti
probandsom gjennom slektsgranskning blir prøvd i et slektskapsforhold
prostiet kirkelig geografisk og administrativt område. Underlagt et bispedømme
public absolveretoffentlig tilgitt (lat.)
Publicae Exorationisse Bots og bededag
Puerperiumbarseltiden (lat.)
påskekirkelig høytid til minne om Jesu oppstandelse etter korsfestelsen. Se Påskedag
Påskedaghelligdag til minne om at Jesus stod opp fra de døde. Kalles også 1. påskedag. Finner sted første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn (20. eller 21. mars). Datoen for påske beregnes ved Computus
Påskesøndagse Påskedag

Q

Quadragesimase Dominica Quadragesima
Quartaonsdag (lat.)
Quasimodo Genitiførste søndag etter påske (lat.)
Quasimodogenesisse Dominica Quasimodogenesis
Quintatorsdag (lat.)

R

Register paa Sancte Oluffs Ioerdherse Olav Engebregtssons jordebok
Reminiscerese Dominica Reminiscere
rettebrorse helbror
rettefarse biologisk far
retteforeldrebiologiske foreldre
rettemorse biologisk mor
rettesøskense helsøsken
rettesøsterse helsøster
Riksarkivethar ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Disse statsinstitusjonene har plikt til å avlevere sine arkiver til Riksarkivet når arkivsakene er blitt 25 år og er gått ut av administrativ bruk. Riksarkivet oppbevarer også viktige arkiver etter privatpersoner og etter private virksomheter som bedrifter og organisasjoner. Riksarkivet ble opprettet i 1817.
riksbankdalermyntenhet i Norge fra 1813-1816. Etterfulgt av specidaler
riksdalermyntenhet i Norge fra 1500-tallet til riksbankdalen kom i 1813. se også skilling
Rogatese Dominica Rogate
romertallskrivemåte for tall ved hjelp av bokstavene I, V, X, L, C, D og M
Rødebokense Biskop Eysteins jordebok

S

ssønn. Forkortelse brukt i folketellinger
sseparert. Forkortelse brukt i folketellinger
Sabbatumlørdag (lat.)
samboerpartner som deler husrom, men som ikke er gift
sambrorbror med samme far og mor (i motsetning til halvbror)
sambårenfødt av samme mor med samme far
samfedrahalvbror/-søster, som har samme far
samfrendefelles slektning
Samisk arkivoppbevaring og forvaltning av offentlige arkiver av betydnining for samisk samfunn, historie og kultur. Samisk arkiv har også et ansvar for samiske privatarkiver.
sammødrahalvbror/-søster, som har samme mor
samsøskensøsken med samme far og mor
samsøstersøster med samme far og mor
Secundamandag (lat.)
sedelighetmoral/anstendighet
selveieren person som eide den jorden han eller hun dyrket, i motsetning til en leilending, husmann eller strandsitter
Septuagesimase Dominica Septuagesima
Sexagesimase Dominica Sexagesima
Sextafredag (lat.)
sivjesøskense anstupinger
sivjungfjern slektning
sjeleregisteroversikt over medlemmene av en menighet. brukt hovedsaklig på 1700-tallet
skattemanntallfolketelling for å holde oversikt over hvem som skulle betale skatt
skatteregisterfolketelling for å holde oversikt over hvem som skulle betale skatt
skiftearv, arveoppgjør
skillingen fraksjon av myntenhetene riksdaler og senere specidaler. I 1625 utgjorde 6 skilling én mark, og 96 skilling én daler. Fra 1816 til 1875 utgjorde 120 skilling én specidaler.
Skjærtorsdagtorsdag før Påskedag
skuddåret år som inneholder en ekstra dag (29. februar) for å kompensere for at året ikke er nøyaktig 365 dager. I den Julianske kalender var alle år delelige med 4 regnet som skuddår. Fra den Gregorianske kalender ble innført i Norge i år 1700, har det vært skuddår når et år er delelig med 4, med unntak av de år som også er delelige med 100, med mindre de også er delelige med 400
skyldfolksom er i slekt
skyldingse slektning
skyldskapse slektskap
slektsom stammer fra samme forfedre
slektningsom er i slekt med, har felles opphav
slektsgrenetterkommere til en bestemt person/par i en slektslinje
slektskapå være i slekt, ha felles opphav
slektsleddén generasjon i en slektslinje
slektslinjeen rekke påfølgende generasjoner i en slekt
slektsvåpenvåpenskjold brukt av en slekt
sokndet området én kirke betjener. Underlagt et prestegjeld
sommersolvervinntreffer 20. eller 21. juni, og representerer tidspunktet når jorden er i det punktet av sin vandring rundt solen, der den nordlige halvkule heller sterkest mot solen.
sorenskriversorenskriver er den dommer som også er leder av tingretten. sorenskriveren er en offentlig embetsmann.
spdse specidaler
specidalermyntenhet i Norge fra 1816-1875. 1 specidaler = 5 ort = 120 skilling. Etterfulgt av kroner
spinnesidenmors slekt. se også kognat
St. Hans dag24. juni. Fest til minne om døperen Johannes. Kvelden før er Sankthansaften.
St. Simeons dagse Kyndelsmesse
stamfarmann en regner en etterslekt fra
stammorkvinne en regner en etterslekt fra
stamtavleen fremstilling av en persons slektskapsforhold
Statsarkivet i Bergenarkiv for materiale som har vesentlig verdi for kultur, forsking eller forvaltning. Institusjonen tar vare på arkivmateriale fra statlige styresmakter på lokalt og regionalt nivå fra Hordaland, Sogn og Fjordane, og fra private arkivskaperer.
Statsarkivet i Hamaroppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning. I tillegg skal Statsarkivet i Hamar ha tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltning i Hedmark og Oppland. Institusjonen arbeider også for å bevare verneverdige private arkiver.
Statsarkivet i Kongsbergoppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning. I tillegg skal Statsarkivet i Kongsberg ha tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltning i Buskerud, Vestfold og Telemark. Institusjonen arbeider også for å bevare verneverdige private arkiver.
Statsarkivet i Kristiansandoppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning. I tillegg skal Statsarkivet i Kristiansand ha tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltning i Agder-fylkene. Institusjonen arbeider også for å bevare verneverdige private arkiver.
Statsarkivet i Oslooppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning i Oslo, Østfold og Akershus. Dessuten skal Statsarkivet i Oslo ha tilsyn med arkivforhold i hele den offentlige lokalforvaltning innenfor samme distrikt. Statsarkivet i Oslo arbeider også for å bevare verneverdige privatarkiver.
Statsarkivet i Stavangerdepotinstitusjon for arkivmaterialet fra den lokale og regionale statlige forvaltningen i Rogaland. De eldste arkivene går tilbake til 1500-og 1600-tallet, men hovedtyngden av materialet er fra omlag 1750 og fremover.
Statsarkivet i Tromsøoppbevarer arkivmateriale fra lokal og regional statlig forvaltning i Troms, Finnmark og Svalbard. Statsarkivet i Tromsø skal føre tilsyn med arkivforhold i statlig, fylkeskommunal og kommunal sektor. Tar også vare på et bredt spekter av private arkiv.
Statsarkivet i Trondheimoppbevarer arkivmateriale fra den lokale statsadministrasjonen i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. I tillegg tar de imot og oppbevarer privatarkiv. Statsarkivet i Trondheim har tilsyn med arkivforholdene i den offentlige forvaltningen innenfor distriktet, og bistår i den sammenheng offentlige myndigheter med råd og veiledning.
stebarnbarn til ektemake i annet/utenom ekteskap
stedatterdatter til ektemake i annet/utenom ekteskap som man ikke er biologisk forelder til
stefarmann som ikke er barnets biologiske far, men gift med mor
stemorkvinne som ikke er barnets biologiske mor, men gift med far
stesønnsønn til ektemake i annet/utenom ekteskap som man ikke er biologisk forelder til
stiftse bispedømme
strandsitteren person som disponerer jord han ikke eier. Måtte som regel livnære seg med et annet yrke enn jordbruk i tillegg. se også husmann
stykbarnse stebarn
stykdotterse stedatter
stykfarse stefar
stykmorse stemor
styksonse stesønn
styrtningse blodstyrtning
sverdsidenfars slekt. se også agnat
svigerbrorektemakens bror eller ektemakens søsters ektemann
svigerdattersønnens kone
svigerfamilieektemakens familie
svigerfarektemakens far
svigerforeldreektemakens foreldre
svigerinnese svigersøster
svigermorektemakens mor
svigersønndatters ektemann
svigersøskenektemakens søsken, ektemakens søskens ektemaker
svigersøsterektemakens søster, eller ektemakens brors kone
svirebrorikke et slektsbegrep. En person man fester og drikker regelmessig med.
svogerse svigerbror
sysselmannse amtmann
sønnmannlig barn av en person (forelder).
sønnedattersønnens datter
sønnekonese svigerdatter
sønnesønnsønnens sønn
søskenpersoner med samme foreldre
søskenbarnbarn av foreldrenes søsken
søsterjente med samme foreldre
søsterdattersøsters datter
søstermannsom er søsters ektemann
søstersønnsøsters sønn
søstrungbarn av mors søster, søskenbarn
søstrungerbarn av to eller flere av mors søstre, søskenbarn

T

tfødt i tellingsherredet. Forkortelse brukt i folketellinger
Takkefest for frigjøringen av Norgetil minne om at den siste svensken forlet landet 13.januar 1719
tantefar eller mors søster, eller far eller mors brors kone
tantebarnfor kvinne: som en er tante til, søskens barn
Tertiatirsdag (lat.)
Testesbrukes i eldre kirkebøker om faddre ved dåp eller forlovere ved vigsel (lat.). forkortes gjerne «Test»
The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saintsogså kalt mormoner-kirken. jobber mye med slektsgranskning da forfedrene en en viktig del av religionen
tilgangslisteliste i kirkebok over innflyttede personer
tingbokprotokoll over tinglysinger
tinglysingkunngjøring av en avtale på tinget for å gjøre den kjent, og slik kunne unngå senere tvister
tippbrukes med oldefar/mor/foreldre for å omtale en generasjon over, kan repeteres X antall ganger
tippoldefaroldefar eller oldemors far
tippoldeforeldreoldeforeldres foreldre
tippoldemoroldefar eller oldemors mor
tjtjener. Forkortelse brukt i folketellinger
tomenningbrukes ikke. se søskenbarn
Treenighetssøndagse Dominica Trinitatis
tremenningsom har minst én felles oldeforelder. se menning
trillingtre søsken av samme svangerskap
trinforkortelse for Dominica Trinitatis
trinitatisse Dominica Trinitatis
trolovelsese forlovelse
tuktstraff
tukthusfengsel; straffe- og/eller tvangsarbeidsanstalt
tvillingto søsken av samme svangerskap

U

uekte barnbrukt om barn født utenfor ekteskap
ugugift. Forkortelse brukt i folketellinger
ungkaren ugift mann

V

Vromertall for 5
vanse von
Vennenes Samfunn Kvekerne i Norgekristent trossamfunn grunnlagt i England i 1652. Det første norske trossamfunnet ble stiftet i 1818
verbrorse svigerbror
verbrorkoneektemannens brors kone
verdatterse svigerdatter
verfamiliese svigerfamilie
verfarse svigerfar
verfolkse svigerfamilie
verforeldrese svigerforeldre
vermorse svigermor
versysterse svigersøster
versønnse svigersønn
versøskense svigersøsken
versøstermannse dove
VIromertall for 6
Vidueenke (lat.)
vielseinngåelse av ekteskap. se også bryllup eller copulatio
vigiliaaftenen før en høytidsdag
vigselse vielse
vigselmannpersonen som vier et ektepar (presten i kirken)
VIIromertall for 7
VIIIromertall for 8
vintersolvervinntreffer 21. eller 22. desember, og representerer tidspunktet når jorden er i det punktet av sin vandring rundt solen, der den nordlige halvkule heller lengst bort fra solen.
vivse kone
vonfra tysk (nederlandsk: van), som betyr fra (geografisk) eller nedstammet fra
våpenskjoldet kjennetegn bestående av figurer og evnt. farger i en skjoldformet innramming
vårjevndøgninntreffer 20. eller 21. mars, og representerer tidspunktet i jordens rotasjon rundt solen midt imellom sommer- og vintersolverv. Ved beregning av når påsken faller (computus), bruker man vanligvis 21. mars og 20. mars ved skuddår

X

Xromertall for 10
xbrforkortelse for desember (lat.)

Æ

Ætatisalder (lat.)
ættse slekt
ættefolkfolk i samme slekt
ættfarse stamfar
ættingse etterkommer

Ø

øreen fraksjon av myntenheten kroner: 100 øre = 1 krone. se kroner

7

7brforkortelse for september (lat.)

8

8brforkortelse for oktober (lat.)

9

9brforkortelse for november (lat.)

10

10brforkortelse for desember (lat.)
dinSlekt.no er et produkt laget av Holmen Innovative Solutions. Alle rettigheter er beskyttet av opphavsretten - 2007.
Rapporter feil x
Takk for at du vil hjelpe dinSlekt.no ved å rapportere feil! Vennligst beskriv problemet så detaljert som mulig. Hva gjorde du? Hvilke feilmeldinger fikk du? Hvilken nettleser brukte du?
Send epost til dinSlekt.no x